Tidligere Finansminister
Kristin Halvordsen 2006

Det er i dag fem år siden Jens Stoltenbergs første regjering la fram den såkalte handlingsregel for bruk av oljepenger. Frp forsøker å framstille det som om det er denne regelen som hindrer oss i å bruke mer oljepenger. Det er det ikke. Det er de økonomiske realitetene, sunn fornuft og solidaritet med framtidige generasjoner som hindrer oss i det.

Det har tatt naturen mange millioner år å lage oljen og gassen i Nordsjøen. Det vil trolig ta knappe 100 år å hente den opp. Det vi nå gjør er å veksle om denne formuen til kroner. Det må skje på en rettferdig måte, og uten å sette økonomien over styr. Ikke bare vi – men også våre etterkommere – skal ha glede av denne rikdommen.

Frp ynder å framstille det som om vi ikke bruker oljepenger. Det er ikke sant. Vi har brukt – og bruker – mye oljepenger. Siden 1970 har vi brukt over halvparten av statens oljeinntekter. I statsbudsjettet for 2006 har regjeringen lagt opp til å bruke 65,9 milliarder oljekroner. Dette er 34 milliarder kroner mer enn i 2001. Hver tolvte budsjettkrone er nå en oljekrone. Flertallsregjeringen har prioritert å bruke disse pengene på velferd, skole, samferdsel og helse. Det skal vi fortsette med.

Samtidig må vi tenke framover, og det er her handlingsregelen kommer inn. Den sier at vi kan bruke avkastningen av oljefondet, men ikke spise av selve fondet. Vi skal ikke gjøre det med bind for øynene, bruken av oljepenger skal tilpasses den økonomiske situasjonen. Også i år er bruken større enn fondsavkastningen. Dette er en arv fra lavkonjunkturen i 2002 og 2003. Da var arbeidsledigheten på vei opp. Økonomien trengte en dytt, og det var derfor riktig å bruke noe mer oljepenger enn det som var avkastningen av fondet. Den største ressursen vi har i samfunnet er folk, og det største sløseriet vi kan bedrive er å la folk, som kunne bidratt til fellesskapet, gå arbeidsledige.

Nå er aktiviteten høy og arbeidsledigheten på vei ned. Faktisk mangler det kvalifisert arbeidskraft i en del bransjer, blant annet innen bygg og anlegg. Det må vi ta hensyn til når vi lager statsbudsjettet. Uforsvarlig bruk av oljepenger vil forsterke presset i norsk økonomi og gi en for rask og for stor renteøkning. En slik politikk er usosial. Unge i etableringsfasen og folk med lave inntekter er mest sårbare. Tusenvis av småbarnsfamilier vil kunne få store økonomiske problemer ved en for rask og kraftig renteoppgang. En slik politikk kan også bety nedleggelser av arbeidsplasser, spesielt i industrien. Sist renta økte kraftig med påfølgende sterk kronekurs, mistet over 30 000 arbeidsplassen sin. Det må ikke skje igjen.

Vi skal bruke så mye oljepenger som vi kan – til fornuftige framtidsrettede investeringer – uten at vi får kraftige rentehopp som vil gi mange familier store økonomiske problemer. I motsetning til Frp er ikke denne regjeringen villig til å gamble med arbeidsplasser og økonomien til småbarnsfamilier.Vi må også forvalte oljerikdommen slik at våre etterkommere får glede av den. Det krever at vi er forsiktige med hvor mye vi bruker opp av framtidige generasjoners formue, og det krever at vi stiller oss et grunnleggende spørsmål ved hvordan vi bruker pengene. Vi må ta «framtidstesten»: Fører de valg vi gjør i dag til at samfunnet vi overlater til neste generasjon er mer verdt enn det vi selv overtok fra den forrige?

Det er lett å få inntrykk av at vi flommer over av oljepenger, men vi må faktisk spare for å sikre pensjonene og gode velferdstjenester også i tiårene framover. Hvis ikke, skyver vi problemet over på våre barn og barnebarn.I dag utgjør Pensjonsfondet 315 000 kroner pr. person, men folketrygdens forpliktelser til alderspensjon tilsvarer mer enn 900 000 kroner pr. person – tre ganger så mye. Pensjonsforpliktelsene vil dessuten øke sterkt i mange, mange år framover, også etter at oljen og gassen er hentet opp.

Norge er et av verdens rikeste land. Vi har hatt god økonomisk vekst, og vi har godt utviklede velferdsordninger. Utviklingen viser at vi så langt har håndtert oljerikdommen på en fornuftig måte. Selv om utgangspunktet er godt, har vi fortsatt store utfordringer. Politikk er å prioritere og omfordele. Det krever vilje og mot. Vi vil fortsette å bruke både oljepenger og andre penger for å videreutvikle velferdssamfunnet. Handlingsregelen hjelper oss å gjennomføre denne politikken. Den er ikke noe mål i seg selv, slik Frp ynder å framstille det, men et middel til å sikre en bærekraftig utvikling i årene som kommer.

Vi legger opp til en gradvis økende bruk av oljepenger uten å tære på formuen. Slik tar vi vare på arbeidsplasser og vanlige familiers økonomi i dag, samtidig som vi sparer til dem som kommer etter oss. Fornuftig, enkelt og rettferdig.

Krtistin Halvorsen 2006