Handlingsregelen.no
Gir deg linker til artikler og dokumenter om handlings- regelen. Redaksjonen ønsker å bli gjort oppmerksom på oppdatert eller ny informasjon om faktiske forhold rundt handlings- regelen. Mulige feil i referanse- grunnlag og lenker, ved at noe ikke oppleves som etterrettelig, vil vi gjerne få vite om.
|
|
Stortingsvalget 2009
 Partileder Siv Jensen fikk ikke stillingen som fonds- forvalter. Les mer!
|
|
Oljefondet trosser offisielle råd
05.10.2009: I følge Aftenposten fraråder norske myndigheter investeringer i Vest-Sahara. Likevel har Oljefondet investert milliarder i syv gjødselselskaper som henter ut fosfat fra det okkuperte landet.
Les mer i Aftenposten
|
|
05.05.2009: Oljefondet og Gaza
Det norsk oljefondet har investert i en israelsk produsent av ubemannede
kampfly som ble brukt under gaza krigen. Les mer på NRK.
|
|
07.03.2006:
Nye lån til den Israelske stat.
Norge doblet i 2005 utlånet av oljepenger til Israel. Slik kan landet finansiere blant annet militær opprustning og bygging av den omstridte sikkerhetsmuren rundt de palestinske områdene. Les mer i
Ny Tids artikkel.
|
|
Handlingsregelen

Stortinget sluttet seg våren 2001 til retningslinjer for budsjettpolitikken med tilråding fra Finans- departementet av 29. mars 2001, som ble godkjent i statsråd samme dag.
Les: Finansdepartementet om Handlingsregelen
|
|
01.01.2006 ble petroleumsfondet omdøpt til "Statens pensjonsfond - Utland"
Fondet skulle fremdeles være "en buffer mot svingende inntekter fra petroleumssektoren" i tråd med hva tidligere finansminister Per Kristian Foss gikk inn for.
Navneendringen ble gjort til en symbolsak for fondet, men det benevnes nå likevel som "Oljefondet".
Les historikken fra Norges Bank |
|
11.10.2006:
OECD roser Norge
I følge Aftenposten 30. nov. 2005 får den nye regjeringen ros fra OECD for sitt 2006
budsjett, fordi de trapper ned bruken av oljepenger. "Overforbruket i forhold til handlingsregelen
reduseres signifikant, etter tre år med store avvik", sies det.
Oljedirektør Gunnar Berges visjon om at vi til evig kan
leve av renteinntekter fra oljefondet, kan
kanskje vise seg å slå til? |
|
|
7. november 2006.
Renseanlegget for kraftvarmeverket på Mongstad vil kunne koste om lag 3-4 milliarder kroner. (Statoils beregninger høsten 2006)
I tillegg kommer cirka 1-2 milliarder kroner til transport og deponering, tilsammen ca. 5-6 milliarder kroner.
I følge Olje- og Energidepartementet viser disse beregningene at kostnadene for fullskala fangst og deponering (investerings- og driftskostnader) er i overkant av 500 kroner per tonn CO2. Statoils estimater er basert på studier utført i parallell og i konkurranse mellom de tre selskapene Fluor, Mitsubishi og AkerKværner. De er basert på studiearbeid og ikke detaljert forprosjektering. Tallene er således kun grove estimater. Et mer nøyaktig anslag vil bli utarbeidet i den hovedplanen for fremtidig CO2-fangst på Mongstad som Statoil skal utarbeide innen utgangen av 2008, og detaljerte kostnadsestimater vil foreligge til investeringsbeslutning skal fattes i 2012.
Foreløpige anslag tilsier at kostnader knyttet til steg 1, teknologiutvikling og bygging av renseanlegg for minst 100 000 tonn CO2, vil ha investeringskostnader på om lag 500-700 millioner kroner og årlige driftskostnader på rundt 100 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader knyttet til transport og deponering av CO2. Partnerskapet vil jobbe videre med planlegging og kostnadsanslag for CO2-rensing på Mongstad. Selskapet vil utvikle eierskaps- og bruksmodell, samt definere hensikt med CO2-fangstanlegget, utvikle anleggskonseptet og definere gjennomføringsløp med tilhørende kostnader, tidsplan og risiki. Dette arbeidet vil bli gjennomført med sikte på at beslutning om valg av utbyggingskonsept vil bli tatt våren 2007.
I CO2-håndtering steg 2 skal Statoil dekke kostnader tilsvarende selskapets alternative CO2-kostnad dersom de ikke hadde gjennomført CO2-håndtering (CO2-kostnader tilsvarende annen konkurranseutsatt norsk industri). Staten skal dekke investerings- og driftskostnader for steg 2 av fangstanlegget samt transport og deponeringskostnader utover det som dekkes av Statoils bidrag. En eventuell positiv verdi av CO2 i en verdikjede skal komme til fradrag i statens kostnader. Statoil skal dekke 100 prosent av eventuelle overskridelser for investeringskostnader i steg 2 av CO2-håndteringsanlegg utover budsjettanslag på tidspunktet for investeringsbeslutning (slik at avvik fra driftskostnadene dekkes fullt ut av Statoil). Eventuelle økninger i driftskostnadene som følger av eksogene faktorer (som for eksempel endring i gasspriser) skal likevel dekkes av staten. Kostnader som følger av myndighetspålagte endringer som har konsekvenser for gjennomføringen av investeringsbeslutningen dekkes av staten.
I utslippstillatelsen og avtalen mellom staten og Statoil fremkommer det at arbeidet med å utvikle et fullskala CO2-renseanlegg skal skje parallelt med byggingen av kraftvarmeverket. For å redusere teknisk og økonomisk risiko vil prosjektet foregå i to steg. Første steg skal være på plass samtidig med idriftsettelsen av kraftvarmeverket i 2010. Andre steg er at fullskala rensing skal være på plass innen utløpet av 2014.
kilde: Tone Skogen,
avdelingsdirektør i Olje og energidepartementet
7. november 2006
Les også om om Statsminister Stoltenbergs nyttårsvisjon 2007: "Dette er vår månelanding"
|

|
Hva er Handlingsregelen? Hvor stort er oljefondet, og hva mener du om "Generasjonskontrakten"?
Les mer her |
|
Hvor langt kommer vi med god vilje?

20.01.2009:
Mens Jonas tenker høyt, står de fleste politikere til knærne fast i oljefondet. Hvor blir det av "penga"?
Les mer
|
|
Programmet gir intrykk av vellykkede, togreisende økonomer, i sitt daglige arbeid for å overgå en økonomisk målsetting. Problemer eller alternativer utenfor vår nasjonale andedamm er stort sett fraværende. Se Nrk2 sendt 06.10.2010 |
|
Rekordvekst i oljefondet. Men etisk?
11.03.2010:
Meget nyttig informasjon om Oljefondet på RORG- samarbeidets nettsider.
Les mer her
|
|
Bill Gates skal styre verdens største veldedige stiftelse
25.06.2008: Mangemilliardæren går med sine private midler den norske stat en høy gang, med en formue 6 ganger mindre enn det norske oljefondet. Godt gjort!
Les mer fra E24!
|
|
Vil gi 18.000 kr. til alle nordmenn
I følge Aftenposten mener Fr.p.s finanspolitiker Gjermund Hagesæter at
hver nordmann bør få et kredittkort med 18 000 kr. på konto, til bruk på
grisefester, sangria og shopping i utlandet. For å unngå prisstigning må handelen
skje i utlandet, påpeker han.
Fremskrittspartiet sentralt står ikke bak forslaget, men det viser at sterke krefter i
partiet mener at ikke- rentedrivende forbruk i utlandet bør forbeholdes nordmenn.
Det illustrerer en av flere populistiske forslag for å gjøre nordmenn rikere, mer
uansvarlige og selvgode. Hvor blir det av det globale ansvar?
Les artikkel. |
|
Andel av aksjer i Oljefondet økes?
11.10.2006: Hva gjør det fra eller til? Politikk har i stor grad blitt et spørsmål om risikoen ved å spekulere, og horisonten strekker seg ikke ut over våre landegrenser!
Les rådene fra Norges Bank i Aftenpostens artikkel.
|
|
Burma investering

15.10.2007: Lovregulering for norske bedrifter som opererer i et fritt marked, er viktig for nasjonal skatteinngang, rettferdig konkurranse og å bekjempe korrupsjon. Men er det norske politikeres oppgave med "etisk handel" å spekulere internasjonalt med oljepenger som innsats?
Les mer her!
|
|
Norges Banks eierskap på vegne av folket.
Som medlemmer av Norges Bank, og pensjons- fondets eierskapsgruppe, er Henrik Syse og Kai Dramer
forvaltere av et av verdens største institusjonelle fond. Les deres kronikk i
Aftenposten den 17.01.2006.
Regjeringen har som mål å videreutvikle de etiske retningslinjene for petroleumsfondet
Henrik Syse som er leder av eierskapsgruppen, mener finansministeren bør være tålmodig. Jeg håper Halvorsen har respekt for at dette arbeidet tar tid, og ikke er noe som kan mases
på. Til kilde nrk.no 14.11.2005. |
|
Fra det populistiske hjørnet:
Et utvalg fra E24 
Kydland vil gi deg ansvaret
Hagesæter (frp) rir igjen
Siv jensen - "oljekonto" |
|
|